«Fine, tøffe Philip - Admiral P! Tøft valg, vanskelig tekst. Skrevet av en 27 år gammel jente som var rimelig frustrert. Du er den eneste som har prøvd å forsvare han det handler om å gjøre låta romantisk. Tusen takk, Philip!»
«Admiral P har lagd en norsk versjon av en av Unnis mest slitesterke låter. Det kler ham godt at han nå synger mer enn han
«pratesynger», og refrenget er fengende og funker helt ok (kjærlighet rimer jo på ærlighet!). Men det er tidvis vanskelig å oppfatte hva han synger om -
bortsett fra at han har snudd på teksten og fått den til å handle om Unni. Ordene drukner liksom i kompet. Som vanlig er det reggae som ligger i bunnen,
men i light-utgave - med steelgitar som «bonus». Låten blir likevel flatere enn originalen, og det går litt ut over dynamikken. Men som vanlig når det
gjelder Admiral P, feelgood-faktoren er høy!»
«Admiralen fortsetter sin gode sangtrend og skaper sedvanlig karibisk godfølelse i tv-stua. Riktignok presser han inn litt for mange
ord i versene – han har oversatt låta til norsk – men selve refrenget er en ordentlig lykkepille og umulig å bli sur av. Nok en solid innsats fra Admiral P!»
«Jørn Hoel overrasket meg med låtvalg i kveld! En norsk versjon av min største hit 'Won't go near you again' var jo på tide, det syns tilogmed jeg. Men best av alt er det at Jørn synger bedre, varmere og nærere enn jeg er vant til, og at jeg kan høre på ham at det han fortalte meg den kvelden er sant: At han gråter når han hører sangen privat. Verdens beste kompliment og hyllest, og det fra Norges førsteelsker... Sterkt! Takk, Jørn.»
«Dette var Jørns siste sjanse før duettene som avslutter årets runde, siden han er siste hedersgjest neste lørdag. Og endelig slår han til! Også han har oversatt Unni, og han gjør det mer direkte og enkelt - med bare pianokomp. Her viser han seg fra sin beste side. Førsteelskeren vi har savnet har våknet, og han legger igjen litt av seg sjøl i sangen. Det er en vanskelig sang å ta, fordi den er selve signaturen til Unni. Derfor gjør han lurt i å gjøre den helt annerledes - enda mer nedtonet og melankolsk enn Unni sjøl gjør den. Og, han klarte det Unni ikke har fått til, å oversette sangen til norsk!»
«Unnis signatursang har blitt en intenst nær pianoballade i Jørns hender, enda mer melankolsk enn originalen og enda mer personlig når den blir oversatt til norsk. En dønn seriøs Jørn selv synger slik han alltid bør gjøre; hest og lavmælt og med konsentrert varme i stemmebåndene. Praktfullt!
Ravi er bare imponerende god! Ivar, du har greid å oversette denne låta til norsk OG beholdt hele jævla stemninga av usikkerhet og forsmåddhet og bomtur som jeg hadde da jeg dro rett hjem og skrev låta for mange år siden. Denne sangen er for meg helt bokstavelig og selvbiografisk ned til misnte detalj, og nå er jeg sikker på at du har opplevd akkurat det samme! Tusen takk, kjære Ivar.»
«Ravi hadde sin store kveld forrige lørdag, og klarer ikke helt å leve opp til sitt nyvunne rykte som følsom tolker. Her blir det mer mekanisk enn følsomt i mer kjent Ravi-stil. Han snakkesynger låta - på norsk - i en rapvariant i countrydrakt. Pluss for god tekst, i jeg-form, sjøl om det blir så mange ord at han nesten blir andpusten. Det blir i overkant mye oppramsing, men den blir framført med glimt i øyet!
«Ravi blir tredjemann i kveld som oversetter fra engelsk til norsk, og som vanlig er han stødig med ordene; tekstene hans er så enkle og liketil og naturlige, men likevel meningsfulle. I kveld blir han imidlertid noe tam og lettbeint i det musikalske tonefølget – det spraker liksom ikke tilstrekkelig av melodien her.
Eva gjorde 'Anything 'bout June' kjempesterkt i kveld! Jeg har hørt noen coverversjoner av denne låta gjennom tidene, men aldri så fint som dette. Helstøpt og nært og veldig musikalsk. Og svært spesielt at dette var den første sangen du sang på en scene, og at du greide å ikke fortelle meg om det før på min kveld! Og: tusen takk, Eva, for at du helt sikkert nå har fått opp ørene til nye lyttere til denne sangen!»
«En av Unnis fineste låter tolkes fabelaktig av Eva, som ruller inn sin andre sekser denne sesongen. Hun forteller at Unnis «Definitely Me» (1997), som denne er hentet fra, var hennes aller første cd. Det slår an tonen for en ny framføring fra Eva som glitrer. Hun legger hele sjela si i sangen, og får også brukt stemmen for hva den er verdt. Kveldens beste arrangement tar ut det beste i låten, og det kler Eva å synge mer neddempet, følsomt og sårere enn vi er vant til å høre henne. Hun gjør maks ut av en i utgangspuktet flott låt, og får betalt for det.»
«Det synes helt klart at Eva kjenner denne låta godt fra før; fraseringene hennes er bare nydelige, spesielt i refrenget. Jeg skulle ønske hun hadde valgt en annen innpakning enn det eterisk flytende U2-teppet som låten har fått her, men Eva synger iallfall fletta av arrangementet.
«Tøffe Wenche! Det er så mye tøft med deg at jeg bøyer meg i støvet! Og at du valgte 'Striking', kom som en overraskelse, og det er ingen lett sang! Du er modig, dyktig, og full av misunnelsesverdig energi! Jeg digger deg, Wenche - takk!
«Nå blir det personlig. Sangen handler om Unnis tidligere samboer, nå avdøde Terje Borg, og hans familie. Den hadde fortjent en bedre behandling enn dette. Et underlig låtvalg, men Wenche skal i utgangspunktet ha ros for at hun våger seg på en låt som er ganske avansert og derfor ikke lett å ta. Dessverre kler dette hamskiftet verken henne eller stemmen hennes. Det blir stakkato og masete, og hun sliter enda mer med diksjonen enn forrige gang hun sang på engelsk. Det kommer i veien for teksten. Du må synge på norsk eller tysk, Wenche! Du blir aldri noen troverdig rocker, heller - og det er egentlig helt greit. Du har så mange andre kvaliteter du bør rendyrke.»
«Sist var Wenche discodiva, denne gangen utforsker hun et mørkere rock-terreng. Noe stampende innledningsvis, men du verden som Wenche synger når hun går opp i toneleie. Det er synd at så store deler av denne låten ligger lavt vokalt, men Wenche skal likevel ha plusspoeng for en dristig og opprocka remake.
«Kjære Henning Kvitnes! Som til alt overmål er oppkalt etter Henningsvær i Lofoten! 'Natta Sola', som du valgte i kveld, er en av mine favorittlåter fra min norske plate 'Til meg'. Min gamlekjærste Terje Borg skrev teksten, og det var viktig for meg at denne sangen ble valgt, og helt perfekt at det var akkurat du som valgte den! Jeg håper du kommer til å ta den med deg videre på konserter, og jeg er veldig takknemlig for at du tok denne hyllesten til et av verdens fire fineste steder (Lofoten), og at den forhåpentligvis får nytt lys på seg!»
«Mer feelgood. Dette er en sang som åpenbart betyr mye for Unni, ikke minst fordi teksten er skrevet av Terje Borg - hentet fra hennes eneste album på norsk. Det kan ikke gå gærent når Henning kjører den gjennom sin egen musikalske kvern - tilbakelent og countryinspirert. Kanskje kan den en gang bli Lofotens nye «nasjonalsang», som Unni håpet på da hun og Borg skrev den. Unni forteller at hun har hatt det så travelt med andre prosjekter at hun ikke har skrevet en ny låt på fem år. Dette bør gi henne inspirasjon til å sette av tid til det.»
«Finere blir det ikke når Henning får bandet til å låte som The Band (!) og legger sin velkjente patina av stemmevarme og nærhet over denne hyllesten til Lofoten. Henning er også garvet nok til å gjøre dette til en klassisk Henning Kvitnes-låt og gir den ytterligere kvaliteter. Fabelaktig!